Alle personer med Parkinsons sykdom har rett til logopedhjelp. Jeg gikk høsten 2012 på et LSVT-LOUD kurs og har sertifisering i PLVT 2018. Jeg har ukentlige grupper med stemmetrening for personer med Parkinsons, i tillegg til individuelle timer. For interesse – ta kontakt på kontaktskjema.
Denne våren vil gruppene foregå i samarbeid med musiker og logopedi-student Andreas Harket. I mellom gruppene, vil vi ha en stemmekafe åpen for alle med Parkinsons, pårørende og andre interesserte.
Jeg har vært med i et prosjekt i samarbeid med Asker kommune, høyskolen i Sørøst Norge og Fram som skulle jobbe med hvilket tilbud som trengs for personer med Parkinsons. Her samarbeidet jeg blant annet med 2 fysioterapeuter, og dette samarbeidet fortsetter nå etter prosjektet er ferdig.
Jeg har etablert et samarbeid med en musikkterapeut, Lise Lotte Ågedal, som vil besøke gruppene en gang i blant.
Jeg er sertifisert i og har jobbet som fagveileder i pilotprosjektet ParkinsonNet Norge. Dette prosjektet er nå ferdig og ParkinsonNet utrulles nasjonalt.
Parkinsonisme
er en samlebetegnelse på en rekke kroniske, nevrologiske sykdommer som ligner på hverandre og som kjennetegnes ved at de særlig gir problemer knyttet til bevegelser og bevegelighet. Det er om lag 8 000 personer med parkinsonisme i Norge. De fleste får sykdommen mellom 55 og 65 års alder, men den forekommer også hos personer helt ned i 20-årene.
Parkinsons sykdom er en klinisk diagnose som stilles av legen dersom to av de tre karakteristiske kjennetegnene rigiditet, akinesi og tremor er til stede. Sykdommen er uhelbredelig, og det finnes ingen kurativ behandling for sykdommen. Medikamentene som brukes er hovedsakelig symptomdempende. I tillegg finnes det en rekke andre ikke-medikamentelle behandlingsmåter som kan bidra til å opprettholde funksjonsnivået.
Ikke-medikamentell behandling, som for eksempel generell fysisk aktivitet, fysioterapi eller logopedbehandling, vil ikke nødvendigvis forhindre progresjon av sykdommen. Imidlertid kan ikke-medikamentell behandling bidra til å bevisstgjøre problemområder som tale- og bevegelsesvansker og dermed øke muligheten for mestringsstrategier, øke og støtte det fysiske funksjonsnivået, bedre velværen og muligens redusere sosial isolasjon.
Parkinsons sykdom kan ramme muskulaturen som inngår i taleproduksjonen. Forskning viser at så mange som rundt 90 prosent av dem med Parkinsons sykdom før eller siden vil oppleve vansker knyttet til kommunikasjonsevnen. Kommunikasjonsvanskene kan variere fra person til person, det samme kan tidspunktet for når i sykdomsforløpet de inntreffer.
Symptomer på vansker med taleevnen kan være lav og/eller luftfylt stemme, mumling, monoton tale, heshet, manglende mimikk, hurtig eller redusert taletempo, lang tid til å svare og ordletingsvansker. Pasientene selv oppdager ofte ikke problemene, da man feiltolker sin egen stemmekraft og opplever sin egen stemmestyrke som normal.
Logopeder som jobber med språk- og kommunikasjonsvansker kan gi kommunikasjonstrening til personer med Parkinsons sykdom. Treningen kan til å opprettholde stemme- og talekvaliteten på et best mulig funksjonsnivå.
I de siste årene har intensiv trening etter bestemte metoder vist til gode resultater for personer med Parkinsons sykdom. Den ene metoden kalles LSVT (Lee Silverman Voice Treatment). Metoden er amerikansk, og over 20 års forskning viser at dette er en effektiv stemmebehandlingsmetode for personer med Parkinsons sykdom. Metoden er et intensivt treningsopplegg som går over 4 uker, 4 ganger per uke hos logoped. I tillegg til disse 16 timene hos logoped skal den enkelte trene selv minimum 1 gang per dag. Hyppige repetisjoner av stemmeøvelsene i LSVT-programmet gjør hjernen i stand til å integrere og automatisere ny og sterk stemmeatferd. Målet er at den gode stemmen den enkelte kan produsere hos logopeden, skal brukes i spontantalen og i den daglige kommunikasjonen. En annen lignende metode er PLVT (Pitch Limited Voice Treatment). Denne er utviklet i Nederland og har samme prinsipper som LSVT, da med fokus på sterk og mørk stemme. Samme hyppighet (3 ganger i 4-6 uker).
All kommunikasjonstrening bør starte så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Enkle stemmeøvelser bør gjøres hver dag, på lik linje med annen fysisk trening. Det å fokusere på trening av stemmen kan føre til økt stemmestyrke, bedre mimikk, tydeligere uttale, bedre taletempo og økt livskvalitet.