Jeg legger vekt på å jobbe med barn i deres eget tempo. Noen ganger må vi ha pause med lek på gulvet, eller rett og slett ta timen på gulvet. Behandlingen er lekpreget og belønningspreget og tilpasses dagen. Vi jobber med både lydtrening, begrepstrening og grammatikk.
Det er viktig å være klar over at det er store individuelle forskjeller i barns språkutvikling.
Barn som har en forsinket språkutvikling, ligger etter sine jevnaldrende på dette området. Mange av disse barna tar imidlertid igjen de jevnaldrende etter hvert. Men for noen barn er forsinket språkutvikling det første tegnet på det som senere kan bli beskrevet som en spesifikk språkvanske. Hvis en språkvanske er vedvarende, er barnets primære problem og i tillegg ikke er forventet ut fra barnets øvrige utvikling, kan det dreie seg om en spesifikk språkvanske. Bare en sakkyndig instans kan avgjøre dette.
Noen barn har vansker med å forstå språk
Når et barn ikke forstår det som blir sagt, kan årsaken være at barnets innholdsforståelse av et ord, altså begrepsforståelsen, ikke er solid nok. Det kan også være at barnet ikke har utviklet forståelsen av språkets form i tilstrekkelig grad, for eksempel grammatiske prinsipper.
Noen barn har vansker med talespråket
Noen barn har god språkforståelse, men de har vansker med å formidle seg verbalt. De kan for eksempel ha problemer med å finne eller formidle ord, eller de kan streve med grammatiske prinsipper og setningsoppbygging. Tegn kan være at de stopper opp og leter etter ord når de forteller eller deltar i samtaler, eller at setningene er mer ufullstendige enn det som er vanlig for alderen.
Barn med talespråklige vansker kan også ha utfordringer knyttet til språkets lydsystem. De kan hoppe over lyder, blande lyder, erstatte en lyd med en annen og/eller forenkle konsonantforbindelser.
Noen barn har vansker med å bruke språket
Noen barn har vansker med å tolke og bruke språk i sosiale sammenhenger til tross for at de har gode språkferdigheter for øvrig. Dette kan innebære at barna har utfordringer med å tilpasse språket sitt til situasjonen, eller at de har vansker med å bruke språket i kommunikasjon med andre på en hensiktsmessig måte. De kan også ha vansker med å tolke kroppsspråk og andre ikke-språklige signaler. For disse barna kan det være vanskelig å føre en samtale i dagligdagse situasjoner, og de kan streve med både verbal og ikke-verbal kommunikasjon.
Noen ganger er nedsatt hørsel årsak til språkproblemer
Barn med nedsatt hørsel kan ofte ha språklige forståelsesvansker og/eller talespråklige vansker. Derfor er det alltid viktig å ta med barnet til en hørselssjekk når det er bekymring for barnets språklige ferdigheter, også når en ikke mistenker hørselsproblematikk.
Lese-og skrivevansker
Barn med språkvansker er en risikogruppe i forhold til å utvikle lese- og skrivevansker. Det er derfor viktig å undersøke dersom man bekymrer seg for om barnet har en språkvanske.
Språklyder
Normal grense for språklydstilegnelse regnes å være følgende (Preus, 1982):
- 3 år: vokalene + m – b – p – h
- 4 år: n – t – d – j – f – v – l
- 5 år: k – g – ng
- 6 år: r
- 7 år: s (etter tannfelling)
- 8 år kj – skj -lydene
De fleste språklydene tilegnes før barnet er 6 år. Når barnet mister tenner blir det i en periode vanskelig å uttale /s/, eller den kan henge igjen som en lesp. /Skj/ og /kj/ -lydene kan være vanskelig å skille, og /r/ -lyden kan henge igjen.
Det er normalt at barn uttaler ord feil som en naturlig del av språkutviklingen. De forenkler mønstre i språket, ved for eksempel å utelate siste lyd i ordet, gjenta stavelser, redusere stavelser eller bytte om lyder. Dette er vanlig før barnet er ca 2.5 år.
Når barnet blir eldre er det vanlig at barnet forenkler uttalen ved å erstatte enkelte konsonantlyder, for eksempel ved at bakre lyder flyttes lengre frem i munnen, det vi kaller fronting eller dentalisering. Fronting av ord kan for eksempel være at barnet sier «tate» i stedet for kake, eller «topp» i stedet for kopp. Barnet kan også uttale ord ved at fremre lyder lagres lengre bak i munnen, og dette kalles backing eller velarisering. Eksempel på backing av et ord kan være at barnet sier «kåg» i stedet for tog.
Etter hvert som barnet mestrer talespråket bedre, reduseres forenklingene av uttalen. Da det er normalvariasjoner knyttet til barns språklydsutvikling, er det ikke noe klart svar på når et feilmønster kan betegnes som en vanske. Hvis barnet fortsatt bruker mange forenklinger ved 4-5 årsalderen kan det være en indikasjon på underliggende språkvansker.
Hvis man er i tvil om et barn er forsinket i sin utvikling, eller om det kan være tegn på en språklydsvanske, er det anbefalt å kontakte en logoped. Logopeden har kjennskap til hva som er typisk språklydsutvikling, og kan vurdere om barnets uttalemønstre kan indikere en forsinket utvikling eller en vanske.